Dere vil finne her et referat som gjelder hele mai-mÃ¥ned, og det er ikke lite Ã¥ skrive om denne ekstrem belastet periode som har sett oss spille 10 kamper (…) fra 5. mai til 1. juni! 

Jeg skal ikke åpne her en vitenskapelig debatt om treningsmengde og generelt overbelastning med de nødvendige konsekvensene som dessverre fører til, men hver gang jeg diskuterer «det norske fotball-opplegget» kjent i Oslo om omegn med alle mine kolleger i idrettsfysiologi fra diverse universiteter i Europa kan jeg si at deres kommentarer ikke bare er positive og stiller umiddelbart vesentlige og relevante spørsmål. Som for eksempel om det antall spillere som kanskje slutter fordi de rett og slett orker ikke mer… Men som sagt er dette en annen debatt.

Mai er endelig ferdig og vi ser frem til en roligere periode i juni med «bare» 5 kamper planlagt i denne måneden som dere så på oversikt videresendt til alle fra Dick.

Endelig vil vi klare å bruke mer tid på treningsfeltet for å kunne virkelig drive spillerutvikling. I mai, derimot, har vi nesten bare gått fra kamp til restitusjon til kamp og til tilpasset treningsøkter for å stimulere restitusjonen, osv…

Mai-måned begynte bra med en seier 3-2 i 2.runde i NM mot Heming. Denne seieren kom etter en seier 3-1 den 30.april mot MOSS i serien. Etter å ha vunnet billetten til 3.runde i NM klarte vi dessverre bare en uavgjort i serien borte mot Fjellhamar (1-1). Denne kampen og disse tapte to poeng skapte en god del frustrasjon i gruppen, før denne kampen hadde våre vertene fortsatt ikke klart å vinne en eneste poeng i sine 5 første serierunder. Denne kampen, i tillegg til å ha sett Ali scoret det som fort kunne bli årets mål etter langskudd, har også bekreftet at ekstreme lite spillende lag kombinert med høyt aggressivitet fortsatt skaper trøbler for oss. Spesielt når banen er dårlig og trang som på Fjellhamar. Denne kampen så også noen av våre gutter reise tilbake derfra med diverse små skader/betennelser. Dette var bare begynnelsen av en 3 ukers periode hvor vi gikk fra skader, til tap, til nye skader og enda flere tap, ingen trodde at det poenget vunnet der skulle være den siste i de neste 3 ukene!

Vi tapte deretter 0-2 mot ØHIL i Adidas Cup, 0-2 mot Nordstrand i serien, 1-3 mot Follo i 3.runde i NM og 3-0 mot Skeid igjen i serien. Aldri før hadde vi opplevd en så lang «tørkeperiode» poengmessig og med 1-10 i målforskjell! Men det var også interessant å se hvordan gutta skulle klare å takle en så langvarig nedtur. Fordi man vokser av en sånn negativ opplevelse! En del tid ble brukt på prat med noen spillere i denne perioden.

Ingen av disse 4 kampene var umulige til å vinne, eller i det hvert fall til å ikke tape, men alt for mange (viktige) spillere stilte halvskadet uten spesiell treningstempo i beina fordi disse måtte hvile skadene mellom kampene. I disse 4 kampene klarte vi tross alt å skape en del offensivt, men mangla det lille ekstra for å klare å score. Til og med mot Skeid borte klarte vi å bomme 3 eller 4 ganger foran mål.

Defensivt var det ikke bra i denne dÃ¥rlige periode, mange gutter ble for passive i rollene sine og for lite engasjerte og konsentrerte til Ã¥ fÃ¥ det defensive til Ã¥ fungere. 

Selv om det antall treningene ble redusert til kun 12 for hele mai og innhold redusert intensitetsmessig, viste mange gutta klare tegn til slitenhet, til mangel av lyst og lite motivasjon i kampene. All skolearbeid og eksamener som alle måtte legge ned i mai ble sikkert en medvirkende faktor til denne mental og fysisk tilstand. Men denne må gjøres, og i prioritering!

Etter kampen og tap borte 3-0 mot Skeid kom det heldigvis to litt «lettere» kamper, dette i Adidas Cup og begge borte mot Fet og Råde. Begge ble vunnet med mange mål (0-5 og 1-5), noe som i tillegg til å være kjempe interessant for tabellen ble en ordentlig oppmuntring ren mentalt! Selv om disse to kampene ble spilt med kun 17 timer mellom hverandre og med over 100 km kjørt til Råde på lørdag etter Fetsund på fredag kveld, var det tydelig at lysten var på veien tilbake igjen! Perfekt medisin for å hjelpe tunge hoder til å løfte seg igjen!

Men disse oppmuntrende resultater burde konfirmeres fortest mulig for å kunne bekrefte at denne lange og dårlige periode vi gikk gjennom fra 10. til 21.mai (allikevel kun 11 dager egentlig!) var nå bak oss. Og da kom Langhus på Ullern den 28.mai for en siste kamp i denne måneden.

Langhus, denne kampen startet inn i garderoben med en ordentlig alvorsprat mellom oss. Om den nødvendige involvering, positiv aggressivitet og engasjement alle må være iført når man kommer inn på en fotballbane. Om å ta ansvar til rollene sine med motivasjon og entusiasme. Om å akseptere at man ikke nødvendigvis er det beste laget og at man må derfor jobbe ekstra for å håpe en positiv resultat.

Fotballferdighetene innebærer ikke bare det tekniske, det relasjonelle eller det strukturelle, men også det mentale! Og dette er ofte avgjørende for å få en kamp til å vippe til vår fordel når kreftene mellom lagene er omtrent like. Ofte er det dette man kaller det lille ekstra som bestemmer utfall til en fotballkamp.

Veldig fort så jeg at gutta hadde gode bein og riktig hode i denne kampen mot en motstand som hadde skapt oss trøbler i forrige sesonger. Langhus scoret først, i en sterk periode spillemessig for oss, og deres ledelse varte ikke mer enn 5 minutter. Bo scoret et flott mål på skudd etter å ha driblet seg inn i 16m til Langhus. Kampen var bra kontrollert med bra og varierende samhandling offensivt og effektiv gjenvinning i midten. At Theo scoret vårt andre mål på corner fra Ulrik kom som et selvfølge, mye skjedde rundt 16m til Langhus akkurat da.

Kampen ble til slutt vunnet 2-1, og en ordentlig glede eksploderte i garderoben! Gutta var glade og hadde absolutt fortjent til å være det !

Men sånn er det i fotball at gleden (som sorg heldigvis…) er ofte kortvarig og kjapt er man nødt til å tenke neste kamp! Og hvilken kamp! VIF var på «besøk» til Ullern på lørdag 1.06, en kamp som alle i spillergruppen hadde lyst til å spille! Alle foreldre som har vært med oss nå i 5 år vet at VIF aldri har klart å vinne på Ullern mot oss, at de ikke klarte en uavgjort en gang (en gang på Ferd 3-3). For min del var det først og fremst interessant til å se om «preken» brukt før kampen mot Langhus var husket. Å spille VIF krever litt taktisk justeringer, dette for å ikke risikere til å åpne på farlig vis vår midtbane mot deres tekniske gode spillere. Man må være tålmodig, lur og godt organiserte for å både klare å få tak i ballen og fort spille mot deres kanter som alltid har vært deres klare svakhet.

Og nok en gang fungerte taktikken! To flotte mål av Håkon, som endelig fikk betaling for hans alltid enorme engasjement og innsats, og et mål som var en blanding av selvmål med bidrag til Fredrik M, holdte til å synke nok en gang VIF på hjemmebane!

Nå har laget 4 seier på rad etter å ha opplevd 4 tap på rad, tingene svinger noen ganger fort i fotball (se mot Molde…). I morgen reiser vi til Ski for ny kamp mot Follo, om gutta har fortsatt like mye som meg NM kampen (og tap) i halsen burde det være en enkelt jobb til å finne motivasjon for å prøve å registrere en 5.seier på rad!

Fortsett å støtte oss! Med glede og entusiasme! Gutta jobber hardt og fortjener deres nærvær!

Thierry