Ullern Fotball og Ole Johan Aas skiller lag
Postet av Ullern Fotball den 15. Nov 2018
Ullern Fotball og a-lagets hovedtrener Ole Johan Aas skiller lag etter 6 års samarbeid. Partene har kommet til gjensidig enighet om at dette er til det beste for begge parter, og skilles således som gode venner. Ole Johan vil her komme med en, for denne gang, siste hilsen:
Ullern Fotball og undertegnede ble onsdag enige om å gå hver vår vei. 6 år sammen er lenge i fotball. Vi brukte god tid på hver vår tue etter sesongslutt, og i forlengelsen av et par ukers betenkningstid var vi kort fortalt enige om at dette etter alle solemerker er til det beste for begge parter. Et fotballag og en klubb kan få inn en ny stemme, og en fotballtrener kan starte på et nytt kapittel for å ta ytterligere steg.
November 2012 hadde jeg min første arbeidsdag i Ullern. November 2018 min siste. Hvor skal man starte om man skal oppsummere dette?
Først og fremst må jeg få takke ledelsen i Ullern ved styreleder Bjørn Gunnar Rosvoll og sportslig leder Magne Aarvik for å ha ansatt meg og fulgt meg opp i gode og onde dager i 6 år. Jeg takker alle trenerne jeg har hatt som herlige kolleger, dere har lært meg mye. Spesiell takk til Geir Harald Smith, Alexander Bendiksen, Daniel Garcia, Henrik Solberg, Sander Håskjold Nyland, Svein Inge Børven og Henrik Herrebrøden som til ulik tid har vært med meg i teamet rundt a-laget. Det gir ingen mening å skrive en slik liste uten også å rette en ekstra takk i retning Runar Mathiassen, Johan Egil Rudi og Hans Skageng som alle har vært ansatt i Ullern i hele perioden undertegnede har tråkket rundt på CC Vest Arena. For en gjeng!
Jeg må takke alle spillerne som jeg har fått være så heldig å være en del av livet til. I ulike aldersgrupper og på ulike nivåer. Jeg må takke alle som har bidratt i kulissene. Det å ha vært en del av Ullernfamilien er sterke saker, og hjertet mitt vil alltid banke litt ekstra for dere.
Vi har hatt noen tunge stunder sammen. Fotballen blir enormt lite viktig når juniorspiller Espen får kreft og når a-lagets kjære venn Heikki blir brutalt myrdet i leiligheten sin en mandags morgen. Det er midt oppe i alt det meningsløse uendelig vakkert å se all omsorg og kjærlighet Ullernfamilien har hatt i fortvilte situasjoner. Vi har knyttet bånd for evigheten.
Vi har hatt noen oppturer sammen. En av de er at nevnte Espen kom seg tilbake i rute. For a-laget var opprykket i 2014 veldig gøy. Kanskje den beste prestasjonen over en hel sesong er imidlertid at vi klarte å stå i 2.divisjon året etter med en gjeng som hadde minimalt med erfaring fra nivået. De to siste årene har det vært veldig variabelt i den nye 3.divisjonen. 2017 startet svakt, og endte med en høstsesong der vi var avdelingens nest beste lag. 2018 startet fantastisk prestasjonsmessig, men resultatene fikk vi aldri stabilisert i vår favør. Hvordan hadde sesongen sett ut om vi hadde vunnet våre 3 første kamper mot Stabæk, Follo og Ready? Et av flere spørsmål vi aldri får svar på.
Vi har hatt noen kule opplevelser sammen. En av de første kampene jeg var med å lede som Ullerntrener var mot Vålerenga i cupen. Vi tok ledelsen, men det var også det hele foran 2700 tilskuere. I 2018 fikk vi møte Stabæk i NM. En kamp og prestasjon jeg er veldig stolt over, men det vil alltid irritere meg litt at vi ikke klarte å holde ut i 90 minutter + tillegg. Vi har hatt noen nervepirrende ”cupfinaler” de senere årene der vi har måttet vinne for å holde plassen på nivået. I 2015, 2017 og 2018 klarte vi alltid å ”stå i det”, og den karakteren vi har fått frem hos våre gutter når det gjelder som mest er kult å ha stått til ansvar for. Så får vi legge til side at det føltes litt unødvendig at vi måtte mobilisere på denne måten spesielt i det som ble min siste sesong for denne gang i Ullern.
Vi har gitt unggutta sjansen, og vi har sendt spillere til høyere nivåer. Det å se Felix spille fra start for Vålerenga om dagen er noe å være veldig stolt over. Det å se Ull/Kisa spille kvalifisering til eliteserien med 2 tidligere Ullernspillere i stallen er artig. I nær fremtid presenteres to nye overganger fra Ullern og inn i øvre del av toppfotballen, og jeg har både tro og håp om at det fortsetter på den måten. I løpet av mine år i klubben har 30 spillere i gutte- og junioralder fra fjern og nær debutert på a-lagsnivå i obligatorisk kamp for Ullern. Det er massive tall, og jeg mener det har vært et godt bidrag til det beste for Ullern spesielt, og for norsk fotball generelt.
I disse fine tallene ligger også noen utfordringer. Litt for få av disse 30 bærer pr. dags dato Ullerndrakten. Tar vi med det antallet eldre spillere som har gått inn og ut portene de siste årene er det liten tvil om at den viktige kontinuiteten i spillerstallen har vært for svak. Heldigvis ser jeg positivt på fremtiden. Vi har opparbeidet en kjernegruppe igjen, og skal fotballag prestere stabilt over tid er dette helt avgjørende. 2018 gikk ikke etter planen resultatmessig, men det sosiale miljøet og kjærligheten gutta har til hverandre bærer bud om en lys fremtid. Legg til at barne- og ungdomsavdelingen ser bedre ut enn noen gang, og at juniorlaget i 2019 skal spille i interkrets, så forlater jeg et Ullern Fotball i god stand. Dette prosjektet er jeg veldig stolt over å ha vært en del av i mange år.
Nå går ferden videre. Jeg er spent og entusiastisk med tanke på fremtiden. Både for Ole Johan og for Ullern. Tusen takk for 6 fine år alle sammen, jeg savner dere allerede. Alt det beste!
Velkommen Tage Hoseth
Postet av Ullern Fotball den 12. Nov 2018
1.november 2018 signerte Tage Hoseth for Ullern IF Fotball. Tage kommer fra jobb i Statoil/Circle K og skal virke som daglig leder på Ullernkontoret. Det betyr at administrativ leder Hans Skageng nå får en kompanjong i klubben som ikke har treningsfeltet som sin hovedgeskjeft. I anledning overgangen til Ullern Fotball har vi tatt en prat med nysigneringen...
Hvem er Tage Hoseth?
Jeg er 55 år, er gift med Oddveig, og har to barn; Håkon (født 1999 og spiller på Ullerns a-lag) og Ragnhild (født 2002 som nå spiller på Stabæk rekrutt). Vi bor i Kvernfaret ikke langt fra Ullernbanen. Jeg er opprinnelig fra Steinkjer i Trøndelag og flyttet til Oslo i 1986. Familien etablerte seg på Lindern i Oslo sentrum og vi flyttet til Ullern i 2005. Økonomiutdannet fra BI og har jobbet 32 år i Statoil/Circle K.
Egen fotballkarriere stoppet med 5. divisjon, men fotball har jeg "alltid" spilt og nå for tiden er det cageball som gjelder.
Du har allerede vært involvert i og rundt Ullern Fotball i mange år. Kan du fortelle litt om dine roller frem til 1.november 2018?
Jeg startet som foreldretrener for laget til Håkon, og deretter Ragnhild og har da hatt 2x6 år med treninger og kamper med de to på Ullernbanen. Jeg var også hovedoppmann for det store G99-kullet til Rudi frem til overgang junior. Har i mange år sittet i styret i Ullern Fotball, de siste årene som nestleder hvor arbeidsoppgavene hovedsakelig har vært innen anlegg.
... og 1.november 2018 gikk du inn i en helt ny rolle i Ullern Fotball. Kan du fortelle om hva du skal gjøre i klubben?
Jeg er ansatt som daglig leder. Arbeidsoppgavene er ikke helt satt, men det er klart at det blir både administrative oppgaver som har med økonomi og lagene å gjøre, utstyr og anlegg, samt noe sportslig, både på jente- og guttesiden. Det skal bygges ny flerbrukshall på området og vårt mål med denne, i samarbeid med håndballen, basket og bandy, er at Ullernsletta med ny hall skal bli Ullerns nye "Storstue" for områdets barn og ungdom. Dette prosjektet blir kjempespennende.
Kan du avslutningsvis fortelle om hvorfor du tok jobben og hva du ønsker å tilføre klubben?
Jeg har engasjert meg i klubben siden 2005 og har tilbragt mye tid på Ullernbanen. Jeg er vel godt over gjennomsnittet interessert i fotball og synes ikke det finnes noe bedre underholdning enn å se kamper live på Ullernbanen. Da sjansen bød seg var jeg ikke i tvil om at jeg ville sjekke ut om det var mulig å gjøre hobby om til daglig arbeid. Det var det.
Klubben drives bra i dag og jeg vil ikke endre på noe her, men det finnes sikkert forbedringspotensiale på visse områder. Disse vil jeg sammen med mine nye kollegaer, inkl. Hans Skageng som heldigvis fortsetter, nå som administrativ leder, få kartlagt og så tar vi det derifra.
Jeg gleder meg veldig til å bli en del av Ullern Fotball og jobbe enda tettere på det med å optimalisere tilbudet vårt til barn og ungdom i nærmiljøet.
Vi ønsker Tage Hoseth hjertelig velkommen som ansatt i Ullern IF Fotball. Lykke til!
G19: Veien fra mål til måloppnåelse
Postet av Ullern Fotball den 5. Nov 2018
Oppgjør internt i gruppen og knallsterk oppkjøring
Etter en kjedelig avslutning på sesongen 2017, både i form av resultater og hva vi gjorde på treningsfeltet, ble det tatt et oppgjør internt i gruppa før man gikk løs på en ny sesong. Hva Ullern junior 1 skulle være, og hvordan vi til enhver tid skal fremstå var viktige skap å sette på plass. Spillerne ble utfordret på verdier, målsettinger og strategier for laget, og til slutt resultatmål for lag 1 og 2. Hver enkelt spiller gjorde seg opp en mening, men svaret var unisont: 1. plass i G19 1. div og 2.div. Hårete, men innenfor rekkevidde.
Vi gikk løs på hver enkelt økt for vinteren med et mål om at det eneste som skulle skille fra kamp var antrekk, motstander og banestørrelse. Innstillingen, viljen til å prestere, og viljen til å vinne skulle være den samme. Forberedelser skulle være deretter. Det var også et stort mål for gruppa å bli samspilte og at samtlige 25 i treningsgruppa skulle være drilla i lagets måte å spille på. Spillermøter med video og tavle, og sturkturøkter til lyset gikk i minusgradene ble faste innslag i ukeplanen. I treningskampene valgte vi å møte lag fra IK-B, og fikk flere bekreftelser på at det var et nivå vi hadde inne. Strømmen og Lørenskog fikk unngjelde, og gruppa kunne ta turen til Barcelona på treningsleir med tro på at vi jobbet i riktig retning. Når vi så avslutta pre-season med en knallsterk prestasjon og 4-2 seier mot Fredrikstad, følte vi oss mer enn klare for å få i gang seriespillet...
Vårsesongen - på skuddhold
Vårsesongen kom tidsnok, og premieren hjemme mot Ready ble et realt slag i tryne og en oppvekker av de sjeldne. Kampen om poeng var i gang, og våre gutter fikk lite til å stemme med høye skuldre. 2-1 tap krevde en umiddelbar respons fra gruppa på å finne tilbake til det vi hadde jobbet for en hel vinter. Responsen kom, og 6 strake seiere gjorde at vi var med der vi skulle være. Neste kamp var borte mot Årvoll, som vi på forhånd visste kom til å bli en prøvelse. En prøvelse vi lenge så ut til å bestå. En mann mer på banen og en 1-0 ledelse var ikke nok, og sekunder før overtida rant ut fikk Årvolls venstre kant god klem på sitt forsøk fra langt hold. En Johan Mork i full strekk måtte se seg slått, og med det meldte motgangen seg for fullt. Kolbotn og Heming satte oss på plass i tur og orden, i kamper vi hadde alle muligheter til å få mer ut av. Selv om man kom seg opp på hesten igjen i de to siste før sommeren, tok vi ferie på 2.plass på tabellen bak Holmen, tett fulgt av både Ready og Heming. Alt lå med andre ord til rette for en spennende høst!
Lag 2 befant seg på dette tidspunktet også på 2.plass bak Sagene. Dette til tross for en meget god vår, hvor man blant annet kriget inn en 4-2 seier mot nettopp Sagene. Dessverre visste det seg i ettertid at vi i denne kampen benyttet oss av en ikke berettiget spiller. Vi mista 3 poeng og Sagene fikk 3 som et resultat av det. På undertegnedes kappe, og da ble det en mager trøst for guttene at de hadde levert som de skulle.
Tøff start - fantastisk sluttspurt!
3 uker med sol og tankene på andre ting sener møtte gjengen med ny energi, klare for å sette blikket på høsten. Tross at vi nok helst hadde sett oss selv ta ferie med 5 poeng mer enn vi hadde, var vi fortsatt i posisjon til å nå våre mål. Igjen skulle det vise seg at vi trengte en seriekamp på å komme i gang, da vi åpna høsten med uavgjort borte mot Holmlia. Med det var sesongen halvspilt og avstanden opp til Holmen på 3 poeng. Neste kamp var det viktige toppoppgjøret borte mot Ready, som tok alle poengene fra oss tidligere i sesongen. Det var en revansjesugen gjeng som tok turen til Ready stadion, og fra det øyeblikket dommeren blåste i gang var det lite som ligna på et toppoppgjør. Vi gav oss ikke før det stod 7-1, og kunne med det legge bak oss den smertefulle serieåpningen i April for godt.
Vi fortsatte å vinne, men det gjorde også Holmen som utover høsten skulle vise seg å bli vår tøffeste konkurrent om seriemesterskapet. Runden før vårt innbyrdes oppgjør var vi ute i hardt vært i vår hjemmekamp mot Bærum 2. Et lavtliggende, kompakt, og hardtarbeidende gjeng møtte oss i en 5-4-1 formasjon, noe de lenge så ut til å lykkes med. Heldigvis hadde vi tidligere Bærumspiller Jørgen Crook Labråten som vårt ess i ermet på benken, og på 2-2 minutter før slutt gjorde Jørgen det han ofte gjør: scoret! Jubelescenen som fulgte viste en gjeng som har veldig lyst å nå målet de har satt seg sammen, og verre ble det ikke når man senere fant ut at Holmen snubla borte mot Årvoll. Vi kunne med andre ord dra til Holmen med en knapp ledelse over de på målforskjell, og sette oss selv i førersetet med en seier. Slik skulle det på ingen måte gå, og toppoppgjøret vi så gjerne skulle vinne ligna vi ikke på oss selv overhodet. Holmen vant fullt fortjent 2-1, og igjen var vi 3 kamper bak. Mest skuffende av alt var måten vi tapte kampen på, og at vi var så langt unna å få frem våre styrker som lag.
Etter å ha stabla oss på beina igjen startet vi neste uke med et nytt spillermøte. 8 kamper gjenstod, og vi kunne på ingen måte tro at dette var kjørt. Men skulle dette lykkes måtte det lykkes på vår måte, gjennom vårt eget spill som vi hadde høvla, slipt og finpussa på gjennom en hel sesong! Bare det ville gi oss de 8 seierne vi trengte, som vi også bare kunne håpe skulle være nok. Igjen var responsen god. På de 4 neste kampene scora vi 27 mål og slapp inn 2.
Holmen på sin side fulgte opp med 3 tap på sine 4 neste. Vi kunne reise til Heming med 6 poengs forsprang. Heming, hvor vi også hadde en revansje å fore mot våre naboer. Vår nr. 10 Espen Tveter Andresen satte standarden med å dunke inn vårt første og saksesparke inn vårt andre. Full kontroll gjennom hele kampen endte i 4-0. Mens vi ruslet oss av banen kom gledesmeldingen fra alle hold: Holmen har tapt mot Ready og vi er seriemestere!!! 9 poeng og en langt bedre målforskjell med 3 runder igjen spille skal holde. Guttene kunne fullt fortjent slippe løs jubelen over å ha nådd sesongens store mål!
Tidenes beste sesong for et Ullern Juniorlag
Etter endt sesong kan vi se på en tabell hvor vi har en luke på 15 poeng til andreplassen Holmen. Vi har scora 110 ganger og sluppet inn 27. SOLID! Vi trenere ser en seier som et resultat av en kollektiv innsats over tid. Samtlige av de som starter sesongen på junior 1 har starta kamper i gjennom sesongen. Spillerne har pusha hverandre og det har vært tøff konkurranse om samtlige av plassene på laget. Vi ser på en sesong hvor vi blir gradvis bedre, noe resultatene langt på vei bekrefter. I andre halvdel av sesongen tar vi 36 av 39 mulige poeng! Lag 2 fulgte opp med å vinne resten av kampene, som man satte seg som mål for høsten - Og da også avsluttet med å slå Sagene, som ble avdelingsvinner til slutt, for andre gang. En knallsterk sesong som hadde fortjent en bedre skjebne.
Utivlsomt en fantastisk sesong av våre juniorer, og alle øvrige involverte. Vi takker for all støtte på gjerdet, og takker alle våre motstandere for en flott sesong! Neste uke er det på igjen, med blikket frem på neste.